Begynnelsen
Inntil 1923 var egen frimurervirksomhet i Kongsvingeregionen en heller usynlig virksomhet. De som av distriktets menn var frimurere måtte reise til Oslo eller Hamar for å delta i frimurerisk arbeid, eller gradspasseringer for den saks skyld. Logene som brødrene i hovedsak var medlemmer av var Oslologen St. Olaus td hvite Leopard og Hamarlogen St. Halvard.
St. Andreaslogen Borgund ble stiftet 23. november 1964 og fyller dermed 50 år i november 2014. Jubileet markeres på Høytidsdagen 24. november. Men St. Andreas frimureriet i Ålesund startet lenge før 1964. Etter at St. Johanneslogen Regulus ble stiftet i 1924, og tidligere i år kunne feire sin 90 års dag, gikk det ikke mange år før man fattet interesse for også å drive Andreas frimureri i Ålesund.
Det er naturlig å la tankene gå tilbake til de ivrige sjelene som satte i gang den prosessen som mange år senere resulterte i etableringen av St.Andreaslogen Borgund i 1964.
Moss Broderforening ble stiftet 10.mai 1902 under St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Broderforeningen gikk over til selvstendig loge og ble innviet 1.juni 1950 som St. Johanneslogen Sirius.
En av initiativtakerne til broderforeningen var Jens Fredrik William Schmidt. Han var direktør ved Orkerød Barnehjem som var opprettet av frimurere og drevet av Den Norske Store Landsloge. Det var 18 frimurere som deltok i stiftelsesmøtet, og Schmidt ble valgt til broderforeningens Ordførende Broder. Fram til 1940 ble det holdt 4 – 7 møter i året i leide lokaler. Fra 1932 hadde broderforeningen fast tilhold i Moss Handelsstands bygning, der det ble innredet separat møterom.
St. Johanneslogen Regulus i Ålesund, som ble grunnlagt 30. januar 1924 med 68 medlemmer, feiret sitt 90 årsjubileum 27. januar i år. Antallet aktive betalende brødre er nå 288 og Regulus er således den største logen i Møre og Romsdal.
Frimureriet kommer til Ålesund
I matrikkelen for 1851 står det oppført at tre firmurerbrødre var bosatt i Ålesund, alle ansatt ved Ålesund Tollsted. I 1874 var det fire frimurerbrødre i Ålesund som meldte seg inn i Bergen Broderforening, og da denne gikk over til en selvstendig Loge i 1875, meldte ytterligere tre personer, denne gang kjøpmenn fra byen, seg inn i Ordenen.
I 1880 årene begynte disse brødrene å samles til frimureriske samtaler, hvilket etter hvert førte til at det ble tatt opp flere brødre fra Ålesund i Ordenen. I 1890 bosatte broder Fredrik Theodor Lorentzen fra St. Johanneslogen Leoparden seg i Ålesund som distriktslege, noe som fikk stor betydning for den videre utvikling. Han tok umiddelbart del i det frimureriske arbeidet som fantes i byen.
I 1899 sendte br. Lorentzen, på vegne av 17 brødre, brev til St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim med ønske om å få etablere en broderforening i Ålesund. Logedirektoriet fant for tiden ikke å kunne anbefale søknaden. Ny søknad ble sendt i 1906, en søknad som Ordenens Stormester da anbefalte.
Ja, slik er det mange historier som begynner, så også denne...
Det var i årene omkring 1875 at noen menn satte seg ned, i den hensikt å stifte en frimurerloge. På denne tid var landet preget av sterke nasjonalistiske følelser, og på den politiske arena var man sterkt splittet i synet på hvilken tilknytning Norge skulle ha til Sverige i tiden fremover. Disse strømningene kom også til uttrykk når arbeidet med å stifte den fremtidige logen skulle gjøres. Mennene som satt samlet hadde hørt at enhver frimurerbroder måtte avlegge troskapsløfte til den svenske kongen, og da man ikke ønsket å gjøre dette ville man stifte en frimurerlosje utenfor det svenske systemet. Blant de menn som ønsket å stifte en frimurerlosje sto bokhandler Albert J. Lange sentralt. Hans virke ga tilgang til mye frimurerisk litteratur, og med bakgrunn i dette ble det utarbeidet lover og ritualer.
Logens valgspråk er Ad Lucem Aeternam (Mot det evige lys).
Helt på slutten av 1800 tallet startet den store utbyggingen av cellulose- og papirfabrikkene ved Sarpsfossen. Blant alle de som slo seg ned i byen på den tiden var også en del frimurere, og tanken om å danne en broderforening ble født. Frimurere i Sarpsborg følte øyensynlig savnet av ikke å kunne delta i mer aktivt frimurerisk arbeide. Det var ikke så enkelt å komme på logemøter i Christiania på den tiden.
